Trø meg ikke for nære...

Lady Godiva: Skattebetalernes skytshelgen
(Foto: Cliff1066 CC-BY)

Er skatteinformasjon offentlige data, eller min private eiendom? For meg står personvernet opp mot de argumentene som kan fremføres for offentliggjøring - samtidig som jeg gjerne skulle hatt mye mer informasjon i listene også.

Jens Stoltenberg ble spurt om offentliggjøringen i Stortinget i dag, og sa da blant annet at offentliggjøringen er en styrke for demokratiet.

Lang og god tradisjon?

Men statsministerens første argument var ikke overbevisende. Han startet med å si at vi har en "lang og god tradisjon" for offentliggjøring.

Datatilsynets Georg Apenes har i en kronikk i Dagbladet redegjort for denne tradisjonen. Apenes peker på at historisk sett var det viktig med offentliggjøring for å sjekke at borgerne bidra og ble likebehandlet. Men dette var altså i en tid før man fikk på plass demokratisk styresett, forvaltningslov, Sivilombudsmann og riksrevisjon. I dag er alle disse institusjoner på plass, så det å ha skattelister som identifiserer individer har en mye mindre viktig funksjon.

Dessuten er verden sterkt endret fra den gang listene ble lagt ut på herredshuset og biblioteket og man måtte skrive av for hånd for å få frem tallene. Med dagens utrolig kjappe tilgang på data må det være lov å revurdere offentliggjøringen på individbasis. Dessuten er kan ikke "slik har vi alltid gjort det" sies å være noe godt argument. Det er reformer en rekke steder i forvaltningen - NAV, Pensjoner, politi og skoler. Skattelisteoffentliggjøringen bør derfor også sees på, etter min mening.

Godt for debatten rundt skattesystemet?

Stoltenberg argumenterte videre med at offentlige skattelister skaper debatt om skattesystemet. Dette er et argument som trekkes frem av andre også - kanskje særlig innenfor pressen. Det er jeg enig i, men denne debatten trenger ikke identifikasjon på individnivå. Antagelig blir debatten om skattesystemet dårligere av at man får identifikasjon på individnivå! For nå snakker man om enkelteksempler i stedet for å se på de generelle prinsippene.

I en kommentar i Dine Penger i fjor kommenterte jeg at identifikasjon på for eksempel postnummer, kjønn og alder (evt i alderspenn) gir oss nok data til å se på de viktige samfunnsmessige virkningene av skattesystemet. Bor det flest rike på vestkanten? Hvorfor tjener menn mer enn kvinner mm. Disse debattene drukner i dag i lister over hvem som tjener mest av reality-kjendiser, søk på de tiltalte i Kongo og annen underholdning. Etter å ha skummet dagens nettaviser er det rimelig klart at få aviser fokuserer på samfunnsoppdraget om å se på skattesystemet i dag.

Kontroll av skattemyndighetene

I en forlengelse av argumentet om debatt rundt skattesystemet kommer også kontrollen av Skatteetaten. Og etter å ha jobbet med kontroll av Skatteetaten i over 10 år skal jeg si klart fra: Skattelistene har aldri hjulpet meg i saker om kontroll av Skatteetaten. Dessverre, for denne kontrollen er ekstremt viktig. Skatteetaten sitter i dag med en ekstrem makt til å godkjenne eller underkjenne fradrag. Denne saksbehandlingene skal skje på like vilkår, men vi har ingen mulighet til å kontrollere det på noen god måte.

Et godt eksempel er særfradrag for kronisk sykdom. Her er det store forskjeller rundt i landet på hvem som får godkjent og ikke - på ellers like diagnoser.

De siste årene har det vært en omfattende omlegging av skatteetaten, der ligningskontorene i hver kommune er slått sammen til noen store regioner. Et av målene var en bedre saksbehandling. Dette har vi ingen mulighet til å sjekke - fordi vi ikke får se hva som godkjennes og ikke av fradrag. Et system med skattelister som identifiserer på postnummer, kjønn og alder kan også gi oss informasjon om hva den enkelte får av fradrag. På den måte går det an å se hvordan de ulike skattekontorene behandler selvangivelsene. (Mer om dette også i mitt innlegg fra Dine Penger i fjor.)

Skattelistenes datakvalitet

Et annet argument jeg har hørt i dag er at det er viktig å kunne kontrollere hva sjefen og andre tjener. Det ble ikke gitt noen videre begrunnelse, men antagelig tenker man her på problemstillinger som "lik lønn for likt arbeid" og kamp mot ekstreme forskjeller.

Men problemet her er skattelistenes kvalitet. Det er nettoinntekt etter fradrag som er oppført, og netto ligningsformue. Dette er ekstremt misvisende. For uten å kjenne fradragssituasjonene til den enkelte kan man ikke fastslå hva de faktisk tjener. To med samme jobb og samme bruttolønn kan ganske enkelt få ulik nettolønn. Den ene kan for eksempel eie bolig - og få rentefradrag, mens den andre leier bolig. Eller den ene pendler - og dermed får et stort pendlerfradrag. Dette er problemstillinger som skattelistekalkulatorenes beregninger ikke klarer å fange opp.

Formuesmessig er det like ille, fordi mesteparten av nordmenns formue er bundet i eiendom. Og eiendom har meget lave ligningsverdier - men de varierer fort fra 10 % til 30 % av markedsverdi. Dermed kan boliger som selges for det samme gi helt ulik skatteformue.

Et tilleggsargument i samme gate er at tallene i listene ikke er de endelige tallene, men tall før klagerunder. Det er dermed en god del feil i listene.

Avdekke svart arbeid og kriminalitet

Det fremføres også at offentlige skattelister på invididnivå gjør at man lettere kan avdekke svart arbeid og kriminalitet. Jeg har tilgode å se dette godt illustrert i saker som har vært oppe de siste årene. Skatteetaten har sine egne kontrollrutiner som nok er bedre enn bygdesladder og angivertelefoner. Pressen klarte for eksempel ikke å finne en eneste "Tante i Sveits" med bakgrunn i skattelistene.

Kontroll av maktmennesker

Et argument fremført for offentlige skattelister har jeg sans for - og det er kontroll av maktmenneske. Det kan være nyttig å kjenne inntekts- og formuestatus til de som styrer - for å se om liv og lære henger i hop. Men om dette argumentet er så sterkt at alle nordmenn skal få offentliggjort sine data har jeg vanskelig for å se. Men en god del av disse lønningene er allerede offentlige gjennom rapporteringsordninger, og årsmeldinger.

Personvernet er som badet...

Og da er jeg inne på mitt hovedankepunkt mot offentliggjøring. Dette er personverninformasjon som ligger for nær individet til at det skal offentliggjøres. Mange fremfører argumenter som "Det er det samme for meg, for jeg har ikke noe å skjule." De har ikke sett poenget med personvernet. Personvern handler ikke om skyld eller ikke skyld, men om hvilke opplysninger som fortjener vern på et rent objektiv grunnlag.

Da jeg studerte jus hadde vi en forelesning av Georg Apenes, og han sammenlignet personvernet med det å være på badet. Apenes sa noe slikt som: - Jeg forbeholder meg retten til å låse døren når jeg er på badet, og om jeg bare barberer meg eller gjør noe annet har ingen noe med.

Og for meg som jurist med personvernbakgrunn er dette det viktigste argumentet. De få gode argumentene som fremføres for at man skal offentliggjøre skattelistene på individnivå er ikke gode nok til at vi skal offentligjøre skattedataene for alle nordmenn.

Og det holder her ikke å fremføre argumenter som at: "De aller fleste legger jo så mye informasjon ut på Facebook og Twitter at det ikke spiller noen rolle." Der velger man selv, det gjør man ikke med skattelistene. Det må være mitt valg hva jeg vil skal slippe ut fra min private sfære, ikke statens.

...demokrati?

I debatter på Twitter har det i dag flere ganger blitt hevdet - blant annet fra pressekretser at det er viktig for et demokrati at man har offentlige skattelister. Det har ikke vært skrevet, men jeg antar at man mener offentlige på individnivå.

Jeg finner dette litt underlig - i og med at Norge er et av få land i verden som har offentlige skattelister, så er altså alle andre land som vi ellers liker å sammenligne oss med ikke gode nok?

Read more...

Egen wiki eller wikipedia?

På fritiden er jeg redaktør for Speidermuseet.no - en nettside som formidler speiderhistorie. Webmaster Chris og jeg har begynt å skissere et Norsk-speiderhistorisk leksikon basert på Wiki-struktur. Men så melder tvilen seg: Skal vi lage et slik leksikon på egen kjøl, eller skal vi rett og slett bruke wikipedia?

Her er noen vurderinger frem og tilbake, slik jeg har tenkt til nå. Basis er at leksikonet skal være basert på dugnad blant ivrige speidere, akkurat som wikipedia er det.

Fordeler med å laget det på egen kjøl

• Vi har kontroll på stoffet, strukturen og innleggingen. Vi tenker å la folk kunne legge til, men de må være registrert. Iom at vi har admin-tilgang har vi oversikt over rettelser og endringer, og kan kjappere luke ut det som blir lagt ut som er feil, og ikke minst veillede ved rare formateringer, formuleringer mm.
• Vi kan skrive om oss selv. Litt ulik policy og holdning ute å går, men mange mener at man ikke skal skrive om seg selv på Wikipedia. Informasjonen om speidergrupper, kjente (og mindre kjente) speidere mm, må nødvendigvis legges ut av speidere. På eget nettsted kan vi la dette skje uten problemer. Dette kan være et problem mht kravet om nøytralt ståsted.
• Ditto om lengde på artikler. En del artikler blir "stubber" og blir det lenge. På egen kjøl slipper vi å markere dette hvis vi ikke vil.
• Vi kan bestemme lisensen selv. Vi ønsker å ha hele leksikonet som creative commons BY-SA-NC. Med egen wiki styrer vi lisensens selv, mens på wikipedia er vi underlagt wikipedias lisenskrav. Dette gjelder ikke minst bilder, der det er en del gamle speiderbilder som vi antar å kunne bruke, men ikke alltid har bekreftet eierskapet til.
• Vi kan skrive for "menigheten". Både vi og andre forfattere skriver først og fremst for andre speidere. Dermed blir ikke ord og definisjoner skrevet helt slik Wikipedia-tradisjonen krever.
• Vi kan selv legge listen om kilder. Wikipedias engelske hovedverk kjører ganske strikt kildepolitikk - de fleste (alle) poenger skal ha kilder. Et godt poeng selvsagt, men vanskelig å nå alltid. Når det gjelder speidergruppers historie, vil veldig mye være førstehåndskilder og "nedarvede fortellinger". Dermed har vi ikke like stor mulighet til å kreve gode kilder, slik man ellers bør på wikipedia.

Fordeler med å bruke Wikipedia

• Vi er "midt i smørøyet". Ved å være i Wikipedia er all informasjonen lagret sammen med annen informasjon, og lagt godt søkbar for alle brukere.
• Vi slipper dobbeltarbeid. Med stoffet i Wikipedia slipper man å kopier stoff fra speiderhistorisk leksikon til wikipedia når man mener det er viktig.
• Vi kan linke internt i Wikipedia. Mye av stoffet vårt handler om steder og personer som i mange tilfeller allerede har artikler i wikipedia. Det er dermed lettere å linke internt.
• En del er gjort allerede. Det ligger en god del stoff ute om speiderbevegelsen allerede. Ikke så mye historisk, men en god del.
• Vi er med på "dugnaden" på en bedre måte.

Vel, det var så langt jeg har kommet. Tar gjerne kommentarer og innspill på dette!

Read more...

De største ledertalentene?

Nærignslivsnettstedet E24 presenterer i dag en større presentasjon av det de kaller "Norges største ledertalenter". En spennende liste - som etter min mening har åpenbare feil. Antagelig sier listen mest om hvordan hodejegere tenker, og hvem de glemmer.

Først må jeg bare presisere at som tidligere speidersjef i Norges speiderforbund, og stor tilhenger av ungt lederskap, så synes jeg det er flott at det settes fokus på unge ledertalenter. Men å si at dette er "Norges største ledertalenter" synes jeg virker like dumt som når Dagens Næringsliv gjør sine årvisse kåringer av "Verdens beste låt" og lignende. Listen har mange hull som jeg kommer tilbake til.

Prosjektet er stort. Det har startet med over 500 navn, er nå destillert til 100 navn som er offentliggjort. Juryen har deretter tatt listen ned til 40 navn som skal rangeres. I juryen sitter Elin Ørjasæter, hodejeger Trygve Walstad i Delphi og Schibsteds HR-direktør Cathrine Foss-Stene.

De har tolket begrepet "leder" vidt, slik at folk på listen ikke må ha hatt personalansvar i dag. Alle personene skal være under 40. I artikkelen på E24 står det blant annet:

"Fra næringslivet og politikken, byråkratiet og organisasjonslivet har vi funnet frem til hele 500 unge menn og kvinner"

"Dette er personer som gjennom sin jobb har vist spesielle lederevner, som har nådd langt i forhold til alderen og som trolig har lysende karrierer foran seg."

Store hull

Listen er spennende, men det er vanskelig å se at man kan smykke seg med tittelen "Norges største ledertalenter". De 500-navnene er plukket ut av store hodejegerfirmaer. Og når det er såpass store hull som jeg peker på under, så sier listen mer om kvalitetene på oversikten til hodejegerfirmaene - og ikke minst hvem de mister. Her er noen bransjer som er borte eller grovt underrepresentert på listen:

Forsvaret: Det er ingen militære på listen, og det er rart. Forsvaret er vel den institusjon som lengst har drevet med lederopplæring. Det sitter mange dyktige unge menn og kvinner rundt i det norske forsvaret som har gjennomført krigsskolen, og nå har viktige stillinger innenfor for eksempel logistikk og prosjektadministrasjon. De har daglig lederefaring og stort personalansvar. Når de blir litt eldre vil forsvarspyramiden bli smalere, og da er det en rekke av dem som skal ut i det private næringslivet. Da blir det lederstillinger på dem. Mulig er de ikke på listen fordi det idag er vanskelig å identifisere dem når de sitter i litt bortgjemte kompani- og bataljonssjefsstillinger, eller har en prosjektstilling i et prosjekt som få vet om. Men man skulle tro at rekrutteringsselskapene hadde følere inn på krigsskolene - der er de flinke til å holde rede på hvem som er gode og ikke.

Akademikerne: Det er kun et fåtall akademikere på listen - altså de som i dag sitter i forskerstillinger som doktorgradstipendiater, post doc mm. Her finner man både teknologer og andre som antagelig vil komme til å dominere noen år frem. Antagelig særlig på IT-siden. Se f.eks på Opera og Fast - som begge har ledere som kommer fra slike stillinger i NTNU og FFI-miljøet.

Statoil og andre store konsern: Det er overraskende at det ikke er en eneste fra Statoil på 100-navnslisten. Aker har bare en - fra finans, og Hydro én. Disse selskapene er gode på å rekruttere innenfra, det vil si at de som sitter i mellomlederpossisjoner i dag om noen år vil være ledere. Rart at det da ikke er en eneste ingeniør fra noen av disse firmaene på listen.

Schibsted: E24 er i Schibstedfamilien, og ansatte i Schibsted er dermed ikke med. Man kan skjønne det presseetiske, men Schibsted har lang tradisjon på å rekruttere ledere innenfra, så de neste redaktørene i VG og Aftenposten jobber antagelig i Schibsted i dag. Det samme gjør antagelig den neste konsernsjefen.

Frivillige organisasjoner: Det er kun et par med tilknytting til frivillige organisasjoner på listene - de politiske partiene unntas her. (Det samme må man si om Marthe Gerhardsen i CARE, som nok kommer inn på politikerkvoten.) Rart, for rundt i de frivillige organisasjonene sitter det i dag en rekke dyktige ledere som kommer til å gjøre seg bemerket som ruvende lederskikkelser om et tiår eller så. Kanskje i kraft av sin posisjon i organisasjonene. Men antagelig heller fordi de gjennom å lede (store) frivillige organisasjoner tilegner seg kunnskap og erfaring som gjør at de kommer til å gjøre store hopp i sine respektive arbeidsliv.

Fagbevegelsen: Nok en bevegelse som er ekstremt flink til å rekruttere ledere innenfra. Den neste LO-lederen finnes i LO-systemet! Dette er en person med stor makt. Rart da at det ikke er noen fra fagbevegelsen på listen. Mulig har det ikke utkrystalisert seg noen klare kandidater ennå, men det høres rart ut.

Partimedabeidere: Det er en rekke politikere på listen, men meget få fra partiapparatene. Nå har ikke alle partier noe store apparater å skryte av, men Arbeiderpartiet har et godt apparat, og i dette apparatet sitter antagelig en fremtidig partisekretær for AP. Tilsvarende i andre godt utbygde partiorganisasjoner.

Arvingene: Man har utelatt de som har arvet bedriftene sine. Fordi de har kommet lettere til det. Jeg skjønner at man vil fokusere på nye navn, men det virker blodig urettferdig mot ledere som for eksempel Celina Middelfart som åpenbart har vist at hun har evne til å drive sin bedrift. Det å forvalte en arv godt er ikke lett - og burde vært belønnet med en plass på listen!

Det er sikkert flere felt man kan peke på også. Noen er kanskje blant de 400 navnene som er silt ut. Det hadde vært fint om den også kunne blitt offentliggjort. Da kan vi få se om det er hodejegernes lister er som det er noe galt med, eller mo det er rangeringen som har gjort at det jeg mener er åpenbare grupper er utelatt.

PS: Hvem står ikke på listen...

Det er en del politikere som bør lese listen nøye. Det er noen åpenbare "mangler", til og med på statsrådsnivå - der Helga Pedersen og Bård Vegar Solhjell glimrer med sitt fravær.

Read more...

Språk i endring - da telegrafen, nå twitter?

Innføringen av telegrafen på slutten av 1800-tallet førte til at språket ble mye kortere. Årsaken var at man betalte pr tegn. Kan twitter gjøre det samme med språket?

Hos Steve Rubel ble jeg gjort oppmerksom på en artikkel fra New York Times om pekte på et språklig fenomen.

Ben Schott i NYT skriver at innføringen av telegrafen førte til at man innførte en rekke forkortelser for å få kortere setninger - og dermed betale mindre for å sende et telegram.

Mye likt det Twitter gjør i dag med sin 140 tegns begrensning. At teknologiske begrensninger gjør noe med språket er altså ikke nytt!

Illustrasjonen er hentet fra "The Anglo-American Telegraphic Code", tredje utgave, og en fullversjon kan sees i New York-Times artikkelen.

Read more...

Twitter i annonse

Twitterannonse, originally uploaded by carstenhp.

Første gang jeg har sett at en annonse har twitterkontoen som viktig catch i annonsen. Det er faktisk vanskelig å se hva annonsen annonserer for - men tror det er en sort Omega-3-drikk.

Sett på T-banen fra Storo.

Read more...

Frank Hurley - en av de tøffeste fotografene

The 'Endurance' frozen in 76/35 South, 1915 / photographed by Frank Hurley, originally uploaded by State Library of New South Wales collection.

På The Commons på Flicker kan man nå se bildene fra Frank Hurley - en fotograf som virkelig jobbet under tøffe forhold.

Han var fotografen som var med på Ernest Shackletons "Endurance-ekspedisjon" i 1915. Shackleton skulle krysse Sydpolen, men frøs inne i isen og fikk ikke startet. Skipet Endurance ble knust av isen, Shackleton og hans menn gikk ut igjen til iskanten, seilte tre små livbåter til Elefantøya. Derfra satte Shackleton og noen men ut over åpenthav til de fant hjelp ved Grytviken. En totalt mislykket ekspedisjon, men Shackleton mistet ingen menn, og ble dermed helt likevel!

Hurley fotograferte hele turen, og fikk med seg bildene hjem. Med tanke på at dette var glassplater og ikke minnekort er det en ganske så stor bragd.

Bildesettet er lagt ut av State Library of New South Wales, Australia.

Read more...

God podcast med spennende intervjuer

Den britiske skuespilleren Robert Llewellyn har sin egen lille podcast "Carpool". Her kjører han rundt med kjente personer og intervjuer dem. Gode intervjuer og spennende mennesker. Settingen med bilen ser ut til å få folk til å slappe av, og ofte kjører de reelle turer - som til arbeid eller lignende..

Robert Llewelyn er forholdsvis teknologiinteressert (noe han har bevist i "Scrapheap Challenge"). Han dukket blant annet opp i This Week In Tech nr 203. Derfor er det noen av intervjuobjektene er teknologipersoner som Jason Calacanis og Leo Laporte (kommer senere). Men også andre personer innenfor TV/film, litteratur og andre temaer.

Se nettstedet hans "Llewtube" (med grafikk som vekker gode minner for oss med tidlig Mac-erfaring).

Read more...